Obs. Forms: 1 ʓeomor, 3 ȝeo(u)mer, ȝimer, 3–4 ȝomer, Kentish ȝemer, yemer. [OE. ʓeómor OS., OHG. jâmar. A neut. sb. is represented by OFris. iâmer, OHG. jâmar, also âmar, MHG. jâmer (G. jammer) sorrowful desire. (ME. yēmer may partly reflect OE. ʓéamrung, ʓémrung of Vesp. Psalter.)] Sorrowful, wretched; grievous, doleful.

1

Beowulf, 49. Him wæs ʓeomor sefa.

2

a. 1000.  Husband’s Message, 22 (Gr.). Siððan ðu ʓehyrde on hliþes oran galan ʓeomorne ʓeac on bearwe.

3

c. 1200.  Trin. Coll. Hom., 169. Þe he þolede þe ȝimere pine he makede ane reuliche meninge.

4

c. 1205.  Lay., 16566. Þer wes þa Hengest cnihten alre ȝeomerest.

5

a. 1225.  Leg. Kath., 1831. Twa hundret cnihtes,… þat ȝeuen anan up hare ȝeomere bileane.

6

c. 1250.  Kent. Serm., in O. E. Misc., 30. Þo … þet þurch yemere werkes oþer þurch yemer i-wil liesed þo blisce of heuene.

7

1340.  Ayenb., 215. Þer me ssel … do al out alle seculere niedes, yemere þoȝtes, and þenche an his sseppere.

8

  Hence † Yomerness Obs., wretchedness, misery.

9

c. 1250.  Kent. Serm., in O. E. Misc., 28. Þo gode werkes þet is biter to þo yemernesse of ure flesce.

10