Obs. [OE. unʓemete, dat. of unʓemet: see prec.] Immoderately, excessively.
Beowulf, 2420. Him wæs ʓeomor sefa, wyrd unʓemete neab. Ibid., 2721. Þeʓn unʓemete till.
c. 1000. Ags. Ps. (Thorpe), cxv. 2. Ic sylfa cwæð þæt wæron ealle menn unʓemete lease.
c. 1205. Lay., 7393. Sixti scipen heo makeden vnimete [c. 1275 onimete] muchele.
a. 1225. Leg. Kath., 738. Stoden on an half Þeos meistres so monie, & unimete modi.
13001400. R. Gloucesters Chron. (Rolls), App. A. 15. Þe wynd schouueþ & þrast Þat al þe erþe quakiȝeþ & schakeþ onymete.