Obs. [OE. unʓemete, dat. of unʓemet: see prec.] Immoderately, excessively.

1

Beowulf, 2420. Him wæs ʓeomor sefa,… wyrd unʓemete neab. Ibid., 2721. Þeʓn unʓemete till.

2

c. 1000.  Ags. Ps. (Thorpe), cxv. 2. Ic sylfa cwæð … þæt wæron ealle menn unʓemete lease.

3

c. 1205.  Lay., 7393. Sixti scipen heo makeden vnimete [c. 1275 onimete] muchele.

4

a. 1225.  Leg. Kath., 738. Stoden on an half Þeos meistres so monie, & unimete modi.

5

1300–1400.  R. Gloucester’s Chron. (Rolls), App. A. 15. Þe wynd … schouueþ & þrast Þat al þe erþe quakiȝeþ & schakeþ onymete.

6