v. Obs. [ME. f. TO-2 + TOLL v.1 to draw.] trans. To pull or drag hither and thither.

1

c. 1325.  Poem times Edw. II. (Percy), lix. Hit schal be to-tolled, hit schal be totwyȝt [v.r. Hit shal be forpinched, totoilled & totwiht]. Ibid., lxi. Hit is so to-tolled, bothe heder & theder Hit is halfendel istole, ar hit be brout togeder.

2

c. 1330.  Arth. & Merl. (Kölbing), 8531. Þe heþen me tok & totoiled, Tobeten, todrawe & defoiled.

3