adv. Obs. In 3–4 þer-, þar-. [app. an alteration of THEREFORE, in imitation of words in -forne from OE. -foran, e.g., beforne.] = THEREFORE 1.

1

a. 1300.  E. E. Psalter xvii[i]. 3. Mi schelder … And mi fonger ai þer forne. Ibid., xxxi[i]. 4. I am torned in mi sorw þar forn, Whiles þat pricked es þe thorn.

2

13[?].  Gaw. & Gr. Knt., 1107. & quat chek so ȝe acheue, chaunge me þer forne.

3

c. 1400.  Cato’s Mor., 260, in Cursor M., p. 1672 (Fairf.). If þi gode be lorne Sorou noȝt þar forne To double þi harme.

4