v. Obs. Forms: 1 becerr-an, -cierran, -cyrran, 2–3 bicherr-en, 2–4 bicharren, 3 bichearr-en, bicheorr-en. [OE. becęrran, f. BE- 1 + OE. cęrran, cięrran to turn; cf. OHG. bikêrjan, mod.G. bekehren.]

1

  1.  trans. To turn, turn round. (Only in OE.)

2

a. 1000.  Boeth. Metr., xiii. 156. Wonne hio ealles wyrð utan becerred.

3

  2.  To turn from duty or right; to pervert, seduce.

4

a. 1100.  O. E. Chron. (Cotton MS.), an. 1011. Ælfmær hí becyrde þe se arceb’ Ælfeah ǽr ʓenerede æt his life.

5

c. 1200.  Trin. Coll. Hom., 105. Þeh þe deuel muȝe man bi-charre, he ne mai no man neden.

6

c. 1305.  Old Age, in E. E. P. (1862), 149. Ic wene he be bi-charred þat trusteþ to ȝuþe.

7

  3.  To entice, wile.

8

c. 1175.  Lamb. Hom., 53. Þurh þe sweate smel or þe chese; he bicherreð monie mus to þe stoke.

9