v. Obs. Forms: 1–5 ʓelæstan, etc., as in LAST v.1; also 3–4 ylaste, yleste. Pa. t. 1 ʓelæste, 2 ȝelest, 3–4 ilast(e, ilest(e, 3–5 ylast(e. Pa. pple. 1 ʓelæst, ʓelæsted, 2 ʓelest, 3 ilæst, ilast, 4 ylast(ed. [OE. ʓelǽstan: see Y- 3 c and LAST v.1]

1

  1.  trans. To carry out, perform: = LAST v.1 1 b.

2

Beowulf, 524. Beot eal wið þe sunu Beanstanes soðe ʓelæste.

3

c. 888.  Ælfred, Boeth., xxxvi. § 4. Ic eac nauht ne tweoʓe ðæt ðu hit mæʓe ʓelæstan.

4

a. 1000.  Cædmon’s Gen., 2762. He … hæfde wordbeot leofum ʓelæsted.

5

a. 1122.  O. E. Chron. (Laud MS.), an. 1012. Ða þet gafol ʓelest wæs.

6

a. 1200.  Moral Ode, 242. Þa þe gode biheten heste and nolden hit ileste.

7

c. 1205.  Lay., 31109. Ȝif þu miht under criste Þis forward me ileste.

8

  2.  intr. To last, continue, endure: = LAST v.1 2.

9

a. 1000.  Boeth. Metr., vii. 19. Ne mæʓ hæleþa ʓehwæm hus on munte lange ʓelæstan.

10

c. 1175.  Lamb. Hom., 157. Wa is mine saule þet mi lif þus longe ilest.

11

c. 1200.  Trin. Coll. Hom., 151. Letitia sempiterna, þat is ilestende liht.

12

a. 1250.  Prov. Ælfred, 387, in O. E. Misc., 126. Alle world-ayhte schulle bi-cumen to nouhte…. And vre owe lif lutel hwile ileste.

13

1297.  R. Glouc. (Rolls), 208. Þe bataile of troye þat ilast vale ȝer.

14

1377.  Langl., P. Pl., B. III. 191. [Þow] wendest þat wyntre wolde han y-lasted euere.

15

14[?].  St. Jeremie’s 15 Tokens, 32.

        Leuere had his owen moder in helle pyne to be,
Al þe while þe dom ylast, þan her sones face to see.

16

  b.  To stretch, extend; = LAST v.1 4.

17

a. 1175.  Cott. Hom., 231. His land ȝelest wide and side.

18