v. Obs. rare. Also 3 uerslen, uersalien, 4 versail. [ad. OF. verseiller, -sailler, -seller, etc.:—L. type *versiculāre, f. L. versiculus VERSICLE sb.] intr. To say or sing versicles or verses of the Psalms, esp. during Divine Office. Also trans.

1

a. 1225.  Ancr. R., 44. Mid him ne schule ȝe nouðer uerslen ne singen þet he hit muwe iheren. Ibid., 120. Þauh heo uersalie, & sigge hire vres, & hire Pater nosters.

2

a. 1325.  Prose Psalter, c. 1. Lord, y shal synge mercy and iugement to þe; y shal versail and vnderstonde in wai unfiled.

3

c. 1330.  R. Brunne, Chron. Wace (Rolls), 16472. Þys salme þey songe, & versled hit al wyþ o tonge.

4

  Hence † Versling vbl. sb. Obs.

5

a. 1225.  Ancr. R., 44. Verslunge of hire sautere; redinge of Englichs, oðer of Freinchs; holi meditaciuns.

6